<--

Genanse og verdighet

Jeg leste ferdig “Genanse og verdighet” av Dag Solstad her om dagen. Noen seanser i boken rørte meg, men jeg klarte ikke å komme helt inn i den. Det som jeg tenkte mye over var alt det usagte mellom mennesker i boken. Det er mye usagt mellom Elias og Eva Linde. Og Elias føyer seg til verden. Selv ikke kjæresten hans spør han hvorfor ikke elsker han, elevene hans spør han ikke, han føyer seg. Stoler på at verden er riktig, og at det er han som må tilpasset. Jeg tenker det er denne friksjonen i Elias som gir han utbruddet i skolegården. Jeg tenker at det også ligger mye samfunnskritikk i boken, uten at jeg orker å gå inn på det, kanskje passet denne kritikken seg bedre på 90-tallet da den kom ut? Ikke vet jeg.