2025-12-23

Homo Faber

“Homo Faber” av Max Frisch var en fin bok synes jeg. Jeg likte perspektivet med at hovedpersonen blir “forelsket” i sin egen datter. Det at han mistolker sin kjærlighet ovenfor sin datter som en forelskelse ovenfor en hvilken som helst kvinne. Fordi han ikke vet hva kjærlighet egentlig er. Passasjen etter at datteren er død er veldig godt skrevet synes jeg, reisen til Cuba, hvordan dagene og nettene flyter inn i hverandre. Hvordan han til slutt gir seg hen til noe annet. Det er også en trist bok. Han er 50 år, han har aldri opplevd en genuin kontakt med et annet menneske før, og så dør datteren.