Fuglane av Tarjei Vesaas
Fuglane tanker
For meg handler Fuglane om eksistensialisme. Mattis, hovedpersonen i boken er slik jeg ser det svært bevisst. Han er så bevisst at han er helt udugelig til daglidagse oppgave. Han faller alltid inn i tanker som omhandler selve tilstedeværelsen. Enten det er måten folk ordlegger seg på, hvordan været er, eller noe annet rundt ham, slik som fuglene. Mattis tror kanskje, uten å være klar over det selv, på en slags overmakt, når rugden begynner å fly over huset hans så føler han det vil skje en endring. Når han ser fluesopp rundt huset tror han huset er forgiftet, og hvis det tordner så er han livredd for at noen vil han vondt. For Mattis er tilstedeværelsen her på jorda så ekstrem og innholdsrik at han nesten ikke takler det. Det er også derfor han har behov for en stabilitet hjemme, og når Jørgen flytter inn blir dette for mye endring. Han gir seg så i slutten av boken til overmakten, lar verden rundt ham bestemme om han skal leve eller dø.
Blås vind! ønsket han hemmelig.
Altfor mye var her å tenke på.
Steiner over alle øyne, sa han uten formål.
Anna og Inger og alt, sa han.
Hvert tre som det har sittet fugler i, sa han.
Hver sti som Hege søster mi har gått.
Men det var for stri, han ture ikke nevne flere ting.